Norway

Norway's Support Group

Mastocytoseforeningen Norge

Nettside: www.mastocytose.no

E-postadresse:

Innledning

Hensikten med dette nettstedet er å gi pasienter fra forskjellige land et felles utgangspunkt for å finne og dele informasjon om mastocytose.

Målet er å gi en generell oversikt over sykdommen og samle koblinger til nettsider til europeiske pasientgrupper for å gjøre det lettere å bygge nettverk.

Mastceller

Mastceller er en del av vårt immunsystem. De dannes i benmargen, og transporteres til forskjellige vev, der de finnes nær blodårer og nerver. Mastceller finnes vanligvis ikke i blod, og mastceller påvises derfor kun ved hjelp av vevsprøver, ikke blodprøver. Mastceller danner og lagrer stoffer (for eksempel histamin), som kan slippes ut og kan gi symptomer.

Mastocytose

Som nevnt er mastceller en del av hvert enkelt menneskes immunsystem. Forskjellen hos pasienter med mastocytose er at de har en unormal vekst og oppsamling av mastceller i ett eller flere organsystemer (f.eks. hud, benmarg, lever, milt). Mastocytose er en sykdom som kan vise seg på mange ulike måter.

Symptomer

Symptomene skyldes ofte frisetting av stoffer (mediatorer) lagret i mastcellene. Mastceller inneholder små pakker ('blærer' eller granula) med disse kjemiske stoffene, bl.a. histamin, som kan slippes ut utenfor cellen. Denne kjemiske frisettingen kan gi symptomer som rødme, kløe, diaré, kvalme, magesmerter, muskel-/bensmerter, benskjørhet, forandringer i blodtrykk (vanligvis blodtrykksfall), allergisjokk, rask puls, hodepine, konsentrasjonsvansker, sløvhet, svimmelhet,, irritabilitet, sinne, depresjon og angst. I alle former av mastocytose kan symptomene være akutte eller kroniske. Graden av symptomer kan være lette eller livstruende og kan skyldes utløsende faktorer som er forskjellige fra pasient til pasient. I de sjeldne tilfellene av aggressiv systemisk mastocytose og mastcelle leukemi skyldes symptomene forandring og ødeleggelse i organer på grunn av innvekst av mastceller.

WHO – Verdens helseorganisasjon – klassifisering av mastocytose

Kutan mastocytose (CM)

  • Maculopapular CM (tidligere kalt Urtikaria pigmentosa, UP) (MPCM)
  • Diffus CM(DCM)
  • Mastocytom i hud

Systemisk mastocytose (SM)

  • Indolent systemisk mastocytose ISM (vanligste form av systemisk mastocytose)
    • Isolert benmargsmastocytose (BMM)
    • Smouldering SM (SSM)
  • Systemisk mastocytose med assossiert klonal hematologisk ikke-mastcellelinje sykdom (SM-AHNMD)
  • Undergruppen AHNMD følger WHO-kriterier for blodsykdommer
  • Aggressiv systemisk mastocytose (ASM)
  • Mastcelleleukemi (MCL)
  • Mastcellesarkom (MCS)
  • Extrakutant mastocytom

WHO har klassifisert mastocytose i to sykdomsgrupper: Kutan mastocytose og systemisk mastocytose.

I. Kutan mastocytose (CM) er en ren hudsykdom, selv om symptomene kan komme fra hele kroppen på grunn av frisetting av mediatorer i blodbanen. Ved kutan mastocytose er det bare mastcelleopphopning i huden. Det er ALLTID en godartet sykdom. Kutan mastocytose finnes hovedsakelig hos barn, og hos de fleste vil sykdommen gå helt tilbake rundt puberteten. Tilstanden er vanligvis ikke arvelig.

a. Forskjellige typer kutan mastocytose

i. Makulopapulær kutan mastocytose (MPCM)(tidligere kalt urtikaria pigmentosa, UP) er den vanligste formen. Mange små lyserøde eller brune flekker eller blemmer over hele kroppen, men sjelden i ansiktet.

Telangiektasia makularis eruptiva perstans (TMEP) er en sjelden undergruppe av MPCM. Den vises som permanente rosa flekker på kroppen hos voksne. Rødme og kløe med tynne blodårer kan sees.

Diffus kutan mastocytose (DCM) er en svært sjelden variant tilstede fra fødselen der huden er fortykket og det lett dannes væskefylte blemmer.

Mastocytom er sjelden og sees hos spedbarn. Det er enkeltstående eller mange småknuter i huden.

b. Diagnostiske kriterier ved kutan mastocytose

Diagnosen kutan mastocytose baseres på kliniske funn og vevsprøver og fravær av sikre kriterier for systemisk sykdom:

II. Systemisk mastocytose (SM) er en blodsykdom

Systemisk mastocytose er en myeloproliferativ sykdom. Mastcellevekst finnes i minst ett organ (vanligvis benmarg) og må bekreftes med vevsprøve. Hud kan være affisert, men det er ikke en betingelse. Systemisk mastocytose sees vanligvis hos voksne. Den har et kronisk forløp og kan ikke helbredes. Prognosen er vanligvis god. En form for systemisk mastocytose kan en sjelden gang gå over til en annen form. Systemisk mastocytose er vanligvis ikke arvelig.

a. Forskjellige former for systemisk mastocytose

b. Diagnostiske kriterier for systemisk mastocytose

Diagnosen systemisk mastocytose baseres på vevsprøve av et indre organ (vanligvis benmarg) der minst ett hovedkriterium og ett underkriterium oppfylles eller der minst tre underkriterier oppfylles.

Hovedkriterier

Underkriterier

c. Ytterligere undersøkelser kan være: Full celletelling i blod, ultralydundersøkelse, DEXA scan (bentetthetsmåling) og skopiundersøkelser.

Behandling

Behandling av indolent systemisk mastocytose er rettet mot symptomer og består i å unngå utløsende faktorer som kan gi frisetting av mastcellemediatorer. Aktuelle medisiner er antihistaminer (allergimedisiner). Mer aggressive former for systemisk mastocytose kan behandles med cellegift. Stråling, kombinasjonsbehandling med cellegift og benmargstransplantasjon kan brukes i sjeldne tilfeller.

Litteratur

European Competence Network on Mastocytosis. Information On Mastocytosis. http://www.ecnm.net/

Horny. HP. Mastocytosis: an unusual clonal disorder of bone marrow-derived hematopoietic progenitor cells. Am J Clin Pathol. 2009 Sep;132(3):438–47.

Valent P, Horny HP, Escribano L, Longley BJ, Li CY, Schwartz LB, Marone G, Nunez R, Akin C, Sotlar K, Sperr WR, Wolff K, Brunning RD, Parwaresch RM, Austen KF, Lennert K, Metcalfe DD, Vardiman, JW, Bennett JM. Diagnostic criteria and classification of mastocytosis: a consensus proposal. Leuk Res. 2001 Jul;25(7):603–626.

Valent P, Akin C, Sperr W, Horny HP, Arock M, Lechner K, Bennett JM, Metcalfe D. Diagnosis and treatment of systemic mastocytosis: state of the art. Br J Haematol. 2003 Sep;122(5):695–717.

Valent P, Akin C, Sperr WR, Mayerhofer M, Födinger M, Fritsche-Polanz R, Sotlar K, Escribano L, Arock M, Horny HP, Metcalfe DD. Mastocytosis: pathology, genetics, and current options for therapy. Leuk Lymphoma. 2005 Jan;46(1):35-48.

Valent P, Akin C, Escribano L, Födinger M, Hartmann K, Brockow K, Castells M, Sperr WR, Kluin-Nelemans HC, Hamdy NA, Lortholary O, Robyn J, van Doormaal J, Sotlar K, Hauswirth AW, Arock M, Hermine O, Hellmann A, Triggiani M, Niedoszytko M, Schwartz LB, Orfao A, Horny HP, Metcalfe DD.

Standards and standardization in mastocytosis: consensus statements on diagnostics, treatment recommendations and response criteria. Eur J Clin Invest. 2007 Jun;37(6):435–53.